Undervisningsopplegg

Passer for

  • vg1
  • geografi
  • naturfag

Kartlegging av naturtyper

Elever ved Hersleb videregående skole ga råd til Naturhistorisk museum angående plassering av nytt klimasenter.

Av: Kari Beate Remmen (ILS, Universitetet i Oslo), Heidrun A. Ullerud (NHM), Johanne H. Nitter og Tore Hana (Hersleb vgs).
Fag og trinn: Naturfag og geografi, Vg1
Skole: Hersleb videregående skole
Samarbeidspartner: Naturhistorisk museum (NHM)

1. Velg tema

Tema: Kartlegging av naturtyper

Lærer og partner snakket sammen om temaet, og kom frem til at kartlegging av naturtyper kan jobbes med på mange ulike måter og fra ulike perspektiv. Her kan du lese mer om dette.

2. Finn fram til et oppdrag som elevene skal løse

Oppdraget slik det ble presentert for elevene:

Til elever i Vg1 ved Hersleb videregående skole

Klimasenter i Naturhistorisk museums botaniske hage

Naturhistorisk museum har fått penger til å bygge et klimasenter i botanisk hage. Klimasenteret skal være åpent for skoleelever og andre som ønsker å lære mer om jordens klima og hvordan det har forandret seg gjennom tiden. Men det er en utfordring. Hvor skal klimasenteret bygges? I botanisk hage har vi mange fine trær, plener og bygg. Noen planter og trær er sjeldne eller kommer fra den andre siden av jordkloden. Folk som jobber på museet er derfor litt usikre på hvor klimasenteret bør ligge.

For å finne ut dette ønsker vi innspill fra elever i naturfag og geografi ved Hersleb videregående skole. Det er viktig for oss å vite hva elevene mener, fordi klimasenteret skal være for skoleelever, familier og andre som har lyst til å besøke museet.

Vi gir dere herved i oppdraget å komme med forslag på hvor klimasenteret skal ligge. Oppdraget består i å:

  • Tegne kart over botanisk hage og finne ut hvilke naturtyper vi har her
  • Gjennomføre feltarbeid i botanisk hage for å kartlegge naturtypene i botanisk hage
  • Forslå plassering av klimasenteret. Valget skal begrunnes med deres observasjoner av naturtyper
  • Løsning på oppdraget – med plassering på kart – presenteres for en jury fra Naturhistorisk museum, Hersleb vgs og Universitetet i Oslo 12. mai

Vi håper dere stiller dere positive til oppdraget og imøteser deres tilbakemelding på saken.

Med vennlig hilsen

xxxx xxxx                  xxxx xxxx

Museumsdirektør       PhD stipendiat                       

3. Hvilke kunnskaper og ferdigheter trenger elevene for å løse oppdraget?

Kunnskaper

  • Flyfoto
  • Kart 
  • Målestokk og areal
  • Naturtype er et område med spesielt miljø (jord, vann etc.) eller menneskelig påvirkning (bygning, klipping av plen etc.) som gjør at det er forskjellig og har andre planter enn andre typer natur
  • Kartlegging 
  • Bærekraftig utvikling

Ferdigheter

  • Orientering på et flyfoto
  • Gjenkjenne naturtyper i felt basert på observasjoner
  • Regne ut areal av områder
  • Finne grense mellom ulike naturtyper
  • Angi prosentvis dekning av trær for et område
  • Kunne forskjellen på løvtrær og bartrær
  • Bruke feltbok til å notere observasjoner, umiddelbare spørsmål og hypoteser, etc.
  • Hvordan lese kart, hvordan tegne inn naturtyper på flyfoto
  • Forstå hvordan forskere skriver og tegner ned observasjoner, spørsmål og foreløpige tolkninger i feltboka mens de er ute i felt. Disse feltnotatene er helt avgjørende for å sammenligne kartlegging med andre forskere, slik at det kan bli enige om det mest «riktige kartet»
  • Forstå hvordan forskerne presenterer resultatene sine (poster, konferanse)
  • Utarbeide og gjennomføre en presentasjon som svarer på oppdraget

4. Hva kan elevene gjøre sammen med partneren som de ikke kan gjøre i klasserommet?

Forskeren (Heidrun A. Ullerud) undersøker kartlegging av naturtyper, selve kartleggingen og metoden for hvordan det skal gjøres i praksis. Hun hjalp elevene med å lære kartleggingsregler, og elevene hjalp forskeren med å utvikle undervisning og kartleggingsverktøy for noen uten forkunnskap om kartlegging.

Samarbeidspartneren bidro i arbeidet med utformingen av oppdraget, presenterte oppdraget for elevene, veiledet elevene i klasserommet og under feltarbeidet og deltok og ga tilbakemelding på elevenes løsning på oppdraget.

5. Velg aktiviteter som setter elevene i stand til å løse oppdraget

Fase 1 - Oppstart

Mål: elevene skal vite hva kart, flyfoto og målestokk er, og være i stand til å anvende de tre enkleste kartleggingsreglene til å identifisere forskjellige naturtyper i et flyfoto over botanisk hage. Tid: 90 min.

Lærer spør elevene om de husker Heidrun, som var på besøk i klassen før høstferien. Spør: Er det noen som husker hva Heidrun jobbet med, hva hun forsket på og hvordan hun forsker?

Si at Heidrun nå står litt fast med kartleggingen og at hun trenger innspill fra elevene på Hersleb vgs. Introduser oppdraget – vis frem oppdragsbrevet. Heidrun (forsker ved NHM) og ansatte ved NHM trenger innspill fra elevene til hvor det nye klimasenteret skal plasseres i botanisk hage. Gjennomgå kriteriene i oppdragsbrevet – skjønner elevene dem?

Forskeren fra NHM introduserer oppdraget. Forskeren fra NHM introduserer oppdraget.  

Fortell elevene at de nå må forberede seg på å løse oppdraget. Det skal de gjøre ved å prøve å jobbe på samme måte som Heidrun gjør – å kartlegge natur.

  • Vis elevene et kart og et flyfoto. Spør: vet dere forskjellen på disse? Hvis dere skulle forklart det til noen andre, hvordan ville du forklart forskjellen på kart og flyfoto?
  • Del elevene inn i grupper på tre. Hver gruppe får et flyfoto over botanisk hage. Be elevene om å:
    • Markere områder på bildet hvor de tror det er en naturtype, og begrunne hvorfor
    • Sammenligne med en annen gruppe – har de markert de samme «naturtypene»? 
    • Oppsummer i plenum ved å stille følgende spørsmål: Har de markert plen, bygg og trær som naturtyper? Hva er det som gjør en type natur til en naturtype? Sørg for at elevene får med seg at bygg (hus) også er en naturtype. Fortell elevene at alt er natur, selv om det ikke er naturlig. Spør: hva tror dere vil skje med et område dersom det ikke blir rørt av mennesker på 150 år? Hva vil skje med bygg? Hva vil skje med blomsterbed? Elevene vil antakeligvis svare at bygningene ikke kommer til å endre seg på samme måte som blomsterbedet. Avslutt diskusjonen med å si «bygg og blomsterbed er forskjellige naturtyper fordi de vil utvikle seg forskjellig over tid. Bygg kommer ikke til å endres mye, og er derfor en annen naturtype enn for eksempel blomsterbed»
    • Skriv definisjonen på tavla: «Naturtype er et område med spesielt miljø (jord, vann etc.) eller menneskelig påvirkning (bygning, klipping av plen etc.) som gjør at det er forskjellig og har andre planter enn andre typer natur»
    • Følg opp definisjonen med å fortelle at Heidrun kartlegger naturtyper. Det kan være nyttig når vi skal bygge noe, en vei eller en skole – eller et klimasenter i botanisk hage, slik som dere har fått i oppdrag om å gjøre
    • Si til elevene at de nå skal lære noen av reglene som Heidrun bruker når hun kartlegger natur:
      • Alt er en naturtype
      • Hvert område kan bare være en naturtype
      • Den naturtypen det er mest av bestemmer naturtypen
    • Si til elevene at de nå skal bruke disse tre reglene til å tegne inn/markere naturtyper i flyfotoet
    • Når elevene har tegnet inn området, ber du dem sette navn på de områdene (de kan foreslå «skog», «vei», «hus», «plen» osv. Hverdagsord er helt greit på dette tidspunktet). Hvor mange «naturtyper» har dere identifisert/funnet?

Elevene øver på feltmetoden. Elevene øver på feltmetoden.

  • Oppsummering i klassen: be elevene komme med sine navn på naturtypene – skriv ned forslagene deres på tavla, slik at dere får ei liste. Fortell elevene: «Heidrun og de andre forskerne kan ikke bruke disse hverdagsnavnene på naturtypene. De må holde styr på 741 naturtyper totalt! De må ha noen naturfaglige navn eller betegnelser på disse naturtypene og de må ha en kode- «merkelapp» – en forkortelse for hver av dem». Ved siden av elevenes hverdagsord på naturtypene skriver du ned det naturvitenskapelige begrepet og koden, slik at dere får en kolonne med elevenes hverdagsbegrep og naturvitenskapelige betegnelser:
    • T1 Nakent berg
    • T4 Skogsmark
    • T32 Semi-naturlig eng
    • T35 Løs sterkt endret fastmark (dekket av jord, sand/grus, silt/leire)
    • T37 Ny løs fastmark (asfalt, løs betong, avfallsdeponi og lignende)
    • T39 Hard sterkt endret fastmark (blottlagt fast fjell og bygninger)
    • T42 Blomsterbed og lignende
    • T43 Plener, parker og lignende
  • Be elevene skrive den naturvitenskapelige koden på naturtypene på sitt kart- for eksempel hvis de markert en et område med naturtype «hus», skriver de «T39». Forsikre elevene om at de ikke må kunne de naturvitenskapelige betegnelsene og koden utenat, de får naturtypeatlaset på slutten av timen
  • I denne gjennomgangen kommer kanskje elevene frem til at det ikke finnes noe naturvitenskapelig betegnelse på «skog». Når elevene oppdager det, avslører du: «skog er ikke en egen naturtype. Det er hva som er på bakken under skogen – gress, planter etc. – som bestemmer hva slags naturtype det er. Da kaller Heidrun og co det for skogsmark. Det betyr at dere ikke kan definere «skog» som en naturtype på flyfotoet. Hva vil dere kalle det da?» (Dette kan legge opp til at elevene må ut å sjekke hva slags naturtype som er under trærne)
  • Oppsummer sammen med elevene: nå har de brukt flyfoto av botanisk hage til å kartlegge naturtyper, slik som Heidrun gjør. Minn dem på oppdraget – plassering av klimasenteret. Gjennomfør Tenk-par-del: hvor vil de foreslå at det skal ligge? Be om begrunnelse, uten å evaluere svarene
  • Minn elevene om å sjekke værmeldingen og kle seg etter været til neste time (evt. Kan påminnelsen sendes via Fronter/ITL). Varme klær og gode sko

Fase 2 - Arbeid med ulike aktiviterer for å bygge forståelse
Tid: fagdag, 4 timer 

Elevene møter i klasserommet, for å få de nødvendige beskjedene før de går ut i botanisk hage. De skal bli så godt forberedt at de vet hva de skal sette i gang med når de kommer opp i botanisk hage.

  • Del ut kartene til elevene fra forrige time. Minn dem på oppdraget. Spør: vet dere nok om hvor klimasenteret bør bygges, bare ut fra å se på flyfotoet? Følg opp elevsvar med å spørre om de kan tenke seg hva Heidrun ville gjort? Hvordan jobber Heidrun med å kartlegge naturtyper? (Her bør elevene komme frem til feltarbeid, evt. hjelp dem med å komme frem til det)
  • Si til elevene at de snart skal ut på feltarbeid i botanisk hage for å sjekke om kart og terreng stemmer – grensene som de har tegnet inn på kartet, stemmer de med virkeligheten? Fortell elevene hva de skal se etter – be dem skrive ned i «feltboka»
    • Bruk kartet – stemmer naturtypen med virkeligheten? Bruk naturtypeatlas
    • Må grensen på naturtypen justeres?
      • Grenser skal trekkes midt mellom naturtyper
      • Grensene skal ha en nøyaktighet på +/- 2m.
      • Ingen områder som er mindre enn 250 m2 (f.eks. 15,8*15,8 m) skal kartlegges som egne naturtyper
      • Ingen områder som er smalere enn 5 m skal kartlegges som egne naturtyper
      • I tillegg til naturtypen skal det kartlegges tredekke:
        • For områder med trær skal det angis hvor stor andel av området de dekker (4 delt?)
        • Det skal angis hva slags type trær det er (bartrær/løvtrær)
        • Trær skal ikke brukes til å vise hvor grensa mellom ulike naturtyper går

Snakk med elevene om kartleggingsreglene ovenfor – forstår de dem, vet de hva de skal se etter? Si at kartleggingsreglene skal hjelpe dem til å bestemme grensene for naturtypene.

Spør elevene – hvordan vil dere finne ut om et område er større eller mindre enn 250m2? Eller smalere enn 5m? Her skal elevene komme frem til at de trenger noe måleutstyr. Etter det får de utdelt målebånd etc. Snakk med dem om hva de skal bruke målebåndet til – hvilke kartleggingsregler det er relevant for.

I felt/botanisk hage: halvparten av klassen jobber med analoge kart, halvparten digitalt. Heidrun forteller at hun skal bruke kartene til undervisning av studenter. De gjør en jobb for Heidrun.

Elevene på feltarbeid i Botanisk Hage. Anvender feltmetode - avgrense naturtyper på flyfoto. Elevene på feltarbeid i Botanisk Hage. Anvender feltmetode - avgrense naturtyper på flyfoto.

Fase 3 - Elevene anvender det de har lært til å løse oppdraget
Tid: 90 min

  • Begynn med å oppsummere feltarbeidet. Spør elevene: hva fant dere? Be dem sammenligne med kartet de tegnet i forarbeidet – hva er forskjellen på disse kartene? Forhåpentligvis har de tegnet flere detaljer på kartet fra feltarbeidet. Understrek for elevene at forskerne må ut i felt for å se detaljer i naturen – det holder som regel ikke bare å kartlegge fra et flyfoto
  • Si til elevene: nå har dere vært i botanisk hage og kartlagt naturtyper. Dere har nok data for å løse oppdraget – bestemme hvor klimasenteret skal ligge. Bli enige på gruppa hvor dere mener klimasenteret skal ligge. Plasseringen skal begrunnes med deres egne observasjoner av naturtyper i botanisk hage
  • Samle inn noen eksempler fra gruppene – hvor vil de plassere klimasenteret? Hvis de ikke begrunner ut fra naturtyper – gi dem et minutt til å tenke på det. Minn dem om at museet vil at de skal begrunne ut fra naturtyper – gjør de ikke det har de ikke løst oppdraget! Er klassen uenig? Har gruppene foreslått mye forskjellige plasseringer?
  • Når elevene har begrunnet valg av plassering ut fra naturtyper, spør du: er det andre hensyn å ta enn naturtyper? Hvilke andre begrunnelser kan dere komme på? (her kan elevene nevne, avstand til parkering, kollektivtransport, billettluke, kafe, solforhold, tilgjengelighet for rullestol osv.). Skriv ned elevenes forslag på tavla. Når dere har en liste – gjør en Par-Del: hvilken begrunnelse mener dere er viktigst – naturtyper eller nærhet til kafeen?
  • Be elevene forberede en kort presentasjon av løsningen på oppdraget. Si at de skal vise det frem for en jury bestående av Heidrun (PhD-stipendiat), Anders Bryn fra styringsgruppa for klimasenteret ved NHM, prosjektleder for Lektor2 Kristine Bakkemo Kostøl og Anette Braathen fra Lektor2
  • Presentasjon av løsning på Oppdraget. Etter at elevene har løst sitt, forteller Heidrun hva som er ideen og begrunnelsen til museumsdirektøren. Spør elevene: Er de enige med museumsdirektørens forslag?

Juryen vurderer de ulike løsningene. Fra venstre: Anette Braathen-Naturfagsenteret, Anders Bryn-styringsgruppa for klimasenteret, Heidrun Ullerud-NHM og Kristine Kostøl-Naturfagsenteret. Juryen vurderer de ulike løsningene. Fra venstre: Anette Braathen-Naturfagsenteret, Anders Bryn-styringsgruppa for klimasenteret, Heidrun Ullerud-NHM og Kristine Kostøl-Naturfagsenteret.

 

Fase 4 - Refleksjon

  • Oppsummering av undervisningsopplegget: Lærer spør elevene: nå har dere fått et oppdrag og prøvd å kartlegge naturtyper- hvordan jobbet dere som forsker Heidrun? Hva var likhetene og forskjellene mellom hvordan dere jobbet og Heidrun jobbet? Evt spør om de likte å jobbe med et oppdrag og si at Heidrun skal bruke kartene de har lagd

Forskerens tilbakemelding etter gjennomføring

Elevene fikk jobbet med samme metode som jeg gjør, og de fikk løst et oppdrag fra museet.

Jeg/museet fikk testet utstyr og undervisningsopplegg. Opplegget la også grunnlag for naturtypeomvisning i Botanisk Hage, og et blogginnlegg på Forskning.no (se nettressurser). Vi fikk også innspill til plassering av klimasenter, noe som fortsatt ikke er bestemt.

 

Aktuelle hovedområder i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter Vg1 - studieforberedende utdanningsprogram
    • Forskerspiren
    • Bærekraftig utvikling
  • Etter Vg1 - yrkesfaglige utdanningsprogram
    • Bærekraftig utvikling
  • Etter Vg3 - påbygging til generell studiekompetanse
    • Forskerspiren
Publisert 01. jul. 2016 - Sist endret 25. sep. 2017.