Nyhet

CO2-oppdraget

Femtini Vg1-elever har satt seg godt til rette i det halvmørke auditoriet. De har blitt busset hit til Statoilbygget på Forus fra St. Olav videregående skole i Stavanger. De har et viktig ærend. De skal presentere løsningen på CO2-oppdraget.

CO2 Colourbox Colourbox

Elevene har sin fulle oppmerksomhet rettet mot Martin Iding. Han er ansatt i Statoil. Utdannet reservoaringeniør, en type ingeniør som finner ut hvordan en får tak i olje og gass som ligger lagret under bakken.

Iding forteller at han har gledet seg til denne dagen, til å høre hva elevene har funnet ut om CO2-håndtering. Han har sett igjennom elevenes powerpointer på forhånd og plukket ut sine favoritter. Da kan programmet for dagen begynne: presentasjoner fra elevgrupper, lunsj og kåring av vinnere. 

Realfagslærer Grethe Mahan ved St. Olav videregående skole sitter også i salen. Det er ikke første gang hun har tatt med klassen sin til Statoil. Hun har samarbeidet med Iding i flere år gjennom Energiskolene – et prosjekt finansiert av Olje- og energidepartementet for å stimulere samarbeid mellom videregående skoler og energibedrifter.

Energiskolene – en undervisningsmodell

Lærerne som deltok i Energiskolene, deltok sammen med «sin» bedriftsansatt på en workshop for å planlegge undervisningsopplegg. Workshopen ble ledet av Merethe Frøyland fra Naturfagsenteret. Hun hjalp lærerne og bedriftene i gang med samarbeidet ved hjelp av en undervisningsmodell kalt «Mange erfaringer i mange rom». Lærer og bedriftsansatt måtte bli enige om et tema, mål for elevenes forståelse, gode læringsaktiviteter og underveisvurdering. Frøyland utfordret lærerne og de bedriftsansatte til å diskutere om elevene kunne gjøre en jobb for bedriften. Det ville gi mer mening for elevene om de gjorde noe som bedriften hadde bruk for. Det ville kreve at elevene ble mer aktive og la inn litt ekstra innsats i forhold til vanlig skoleundervisning.

Det resulterte i undervisningsopplegg hvor elevene fikk et oppdrag fra sin lokale energibedrift, som de jobbet med på skolen over tid. Det har gjort at flere hundre elever har fått et innblikk i hvordan det er å jobbe i en energibedrift.

Jakten på løsning

For elevene på besøk hos Statoil begynte det to uker tidligere. Temaet var CCS, Carbon capture and storage. Karbonfangst, -transport og -lagring på norsk, forkortet som CO2-håndtering. Så kom Iding på besøk til skolen og ga elevene et oppdrag: Hvordan fanger man CO2-gass? Hvordan skal CO2 fraktes fra et sted til et annet? Og hvordan skal den lagres i bakken slik at den ikke slipper ut i lufta igjen? Hvor mye CO2 kan lagres under bakkenivå? Kan CO2 pumpes ned i bakken hvor som helst? Oppdraget lignet på de spørsmålene som Iding selv jobber med i Statoil. For å løse oppdraget fikk elevene fikk den samme informasjonen som ingeniører bruker: ulike kart, en tabell med data og en matematisk ligning.

Dermed satte elevene i gang med å løse CO2-oppdraget.  Elevene forteller at de ikke visste noe om CCS fra før. Og så var det litt frustrerende, særlig i starten. De måtte regne på hvor mye CO2 en kan få plass til under bakkenivå. Men de fikk forskjellige svar og trodde de hadde regnet feil. Verken internett, Iding eller ingeniørforeldre kunne gi dem fasiten. Da var det ingen vei utenom: De måtte tenke selv. Ta et valg. Mene noe om CO2-håndtering. Bli enige med klassekollegaene på gruppa. Sekstenåringene syntes det var litt uvant, men lærerikt. Etter hvert. 

Oppdrag som dette, som kommer utenfra og som ikke har et åpenbart fasitsvar, både motiverer og utfordrer elevene. I stedet for å google seg til et svar, må elevene anvende kunnskap og ferdigheter for å diskutere og resonnere seg frem. Det utfordrer også de teoristerke elevene.

Presentasjon

I auditoriet hos Statoil skal elevene endelig få vise frem hva de har funnet ut. Elevene innrømmer at de har gruet seg, bare tanken på at noen fra Statoil skal høre på skjerper prestasjonslysten.

Iding har plassert seg midt i auditoriet, klar til å la seg overbevise av de beste.

Elevgruppene presenterer sine forskjellige løsninger på CO2-oppdraget etter tur. En gruppe vil satse på å skille ut CO2 før kull forbrennes i kraftverket. En annen har funnet ut at det er bedre å fjerne CO2 etterpå, etter forbrenningen. De sier at det er miljøvennlig, men at det koster enormt.     

Iding utnytter situasjonen til å forklare spillereglene i arbeidslivet:

– Hadde jeg vært sjefen deres, ville jeg sagt at dere må gå hjem, regne på nytt og komme tilbake når dere har funnet en billigere måte å håndtere CO2 på.

Er det det samme som å si at oppdraget ikke er løst? Det er i hvert fall betryggende å vite at de som kanskje sitter med makten i fremtiden har øvd på å ta vanskelige beslutninger, at de har fått bryne seg på å løse vanskelige oppdrag på vegne av samfunnet. På den måten blir Energiskolene en viktig investering i fremtiden.

Dobbeltoppdrag

Vi har hørt det mange ganger: Norge trenger flere talenter i realfag. Rekrutteringen til realfagene har vært svak i flere år. Martin Iding i Statoil ser det som sitt samfunnsoppdrag å vise tenåringene hva de kan bli med realfag. Å inspirere ungdom til realfag og vise frem muligheter i bedriften er en motivasjon han deler med alle bedriftsansatte som har deltatt i Energiskolene.

Elevenes lærere, Eva Støkken og Grethe Mahan, har en annen viktig agenda i tillegg: å bruke samarbeidet med Iding til å gjøre undervisningen om energikilder og bærekraftig utvikling mer konkret og spennende for elevene. Tiltak som Energiskolene tilbyr arenaer for de som allerede er motivert for realfag og de som trenger å piffe opp motivasjonen for skolens realfag.

Men virker det, løser det realfagskrisa ­– i det lange løp? Kan for eksempel et skolebesøk i en bedrift få opp interessen slik at den unge vil bli noe med realfag når hun blir stor? Sikre svar finnes ikke, ei heller i forskningen [1]. Men en tredjedel av elevene i Energiskolene oppgir at de har fått mer tro på at de vil studere og skaffe seg en jobb innenfor realfag.

Samtidig er det noen som får mindre tro på en fremtid i et realfaglig yrke. Umiddelbart kan det kanskje oppfattes nedslående, men dette er faktisk også et veldig viktig resultat. Tiltak som Energiskolene bør også bidra til at elevene får et mer realistisk bilde av realfag. Slik kan flere unngå å velge feil når de søker videre utdannelse.

Elever presenterer løsningen sin. Foto: Kari Beate Remmen Elever presenterer løsningen sin. Foto: Kari Beate Remmen

Og vinnerne av oppdraget er…

Etter lunsj har elevene tatt plass i auditoriet igjen. Stemningen er enda mer spent. Vinnerne av oppdraget skal kåres. Juryen består av ett mektig medlem: Martin Iding – ekspert på CO2-håndtering. Han skal kåre den presentasjonen som har alt: den smarteste løsningen, de beste argumentene, den lekreste PowerPointen.

Gruppe nummer tre, syv og elleve, kunngjør Iding. Tolv elever spretter opp fra klappstolene og jogger ned til auditoriets scene. Der fremme venter Iding med premiering og et anerkjennende håndtrykk.

Når Iding vinker farvel til elevene, er det tid for ettertanke. Energiskolene skulle få opp elevenes interesse for realfag generelt, og energibransjen spesielt. Men kanskje det kan gå andre veien også? Kontakten med elever og lærere har fått reservoaringeniøren i Statoil til å leke med tanken om å revurdere samfunnsoppdraget sitt – og kanskje heller bli realfagslærer en gang?

Energiskolene som modell for Lektor2

Energiskolene har ikke bare inspirert elever, lærere og bedriftsansatte. Det har også smittet over på det største nasjonale tiltaket for samarbeid mellom realfagsundervisning og arbeidsliv: Lektor2-ordningen. Undervisningsmodellen fra Energiskolene ble adoptert av Lektor2 i 2015 for å hjelpe lærere til å samarbeide med eksterne fagpersoner om å lage spennende og meningsfulle undervisningsopplegg for elevene i ungdoms- og videregående skole. Når Energiskolene og Lektor2 har så mye til felles, fant vi ut at det var like greit å sy dem sammen. Fra 2016 blir derfor Energiskolene videreført gjennom Lektor2-ordningen.

[1] Archer, L., DeWitt, J., & Dillon, J. (2014): «It didn’t really change my opinion: Exploring what works, what doesn’t and why in school science, technology, engineering and mathematics careers intervention». Research in Science & Technological Education, 32 (1), 35-55.


Naturfag 2/16 Denne artikkelen er hentet fra Naturfag 2/16. Utgaven har temaet "Sammen. Samarbeid og samspill i skole og barnehage".

Abonnement på Naturfag er gratis, og kan bestilles fra post@naturfagsenteret.no.