En innføring i lakseoppdrett og en enkel kvalitetsanalyse

Av: Yngvar Stavset Svendsen (Strand vgs), Siri Sangnæs (Strand vgs), Asbjørn Velde (Lektor2-koordinator Rogaland)
Fag og trinn: Naturfag og matematikk, Vg1
Skole: Strand videregående skole
Samarbeidspartner: Grieg Seafood

1. Velg tema

Tema: Produksjon av laks i oppdrettsanlegg

Lærer og partner snakket sammen om temaet, og kom frem til at produksjon av laks i oppdrettsanlegg kan jobbes med på mange ulike måter og fra ulike perspektiv.  Her kan du lese mer om dette.

2. Finn fram til et oppdrag som elevene skal løse

Oppdraget slik det ble presentert for elevene:

Laksen har ifølge lovverket krav på et miljø som sikrer god velferd gjennom hele sin livssyklus. God fiskevelferd bidrar også til god kvalitet på det ferdige produktet.

Det er en rekke faktorer som påvirker laksens velferd. For eksempel ernæring, sosiale forhold, håndtering, transport og sykdom har alle betydning for laksens liv. De med oppdrettstillatelse er juridisk ansvarlig for at driften er helse- og fiskevelferdsmessig forsvarlig.

For å overvåke velferden, og sikre god kvalitet på ferdig produkt og også dermed ha et grunnlag for gode økonomiske resultater, gjennomfører Grieg Seafood jevnlig ulike kontroller. Klasse 1STA og 1STB ved Strand vgs. får i oppdrag å levere en kvalitetsstatus på flere av merdene på Teistholmen.

Dataene skal fremlegges for oppdragsgiver: 9.11.2016

3. Hvilke kunnskaper og ferdigheter trenger elevene for å løse oppdraget?

Kunnskaper

• Laksens livsløp, hva laksen fores med, hvordan lakselus bekjempes med leppefisk, oppdrettsnæringens historie, verdiskapning, norsk og internasjonal sjømatproduksjon, utfordringer og mulige løsninger i næringa
• Begrep som elever må ha kjennskap til på forhånd, framgår av lista nedenfor:

Ferdigheter

• Hvordan fange inn fisk? Sikkerhet mot rømning. Avliving av fisk. Bruk av vekt. Måle lengden på en fisk. Hvordan beregne kondisjonsfaktor? Bestemmelse av rødfarge. Ta ut prøve som sendes inn til lab for å bestemme farge og fettinnhold. Oppdage og telle lakselus. Registrere data og utføre beregninger etter spesifikasjoner fra samarbeidspartner
• Behandle og visualisere registrerte data og beregninger etter gjennomført kvalitetskontroll, og formidle dette til samarbeidspartneren
• Utarbeide og holde en presentasjon for klassen over hva elevene gjorde og fant ut

4. Hva kan elevene gjøre sammen med partneren som de ikke kan gjøre i klasserommet?

Bedriften var avsender og mottaker av oppdraget. Fagpersoner veiledet elevene i forkant og under besøket på oppdrettsanlegget. Elevene fikk tilgang til det utstyret de trengte som f.eks. sløyekniv, utstyr til å måle lengden, vekt og fargekart for å bestemme farge på fiskekjøttet. Bedriften skaffet autentisk data og stilte med ansatte som fungerte som rollemodeller.

5. Velg aktiviteter som setter elevene i stand til å løse oppdraget

Fase 1 – Oppstart

Oppdragsbrev ble sendt fra Grieg Seafood til hver klasse.

• Elevene deltok i en introduksjonsøkt hvor lærer gikk igjennom oppdraget og drøftet med elevene: Hva trengte gruppa å vite/kunne for å løse oppdraget? Deretter fulgte en generell innføring om oppdrettsnæringa, muligheter og utfordringer
• Lærer kartla elevenes syn på egen kunnskap om næringa og holdningene de hadde til næringa. Den samme kartleggingen ble også gjennomført etter at elevene hadde gjennomført undervisningsopplegget for å undersøke i hvilken grad kunnskapen om og holdningen til næringa hadde endret seg
• Introduksjonsøkta ble oppsummert med Kahoot som testet hva de fikk med seg av gjennomgangen

Fase 2 – Arbeid med ulike aktiviteter for å bygge forståelse

Praksisdag på anlegget på Teisholmen. Innsamling av data.

• Elevene ble sluset inn og opplevde krav som skal hindre smitte inn i anlegget. De fikk møte driftssjefen og de øvrige som jobber på anlegget, fikk informasjon om hva arbeidet gikk ut på samt litt generell informasjon om næringa. De fikk se overvåkningsrommet med skjermer for hver merd og demonstrert hvordan operatøren styrer kameraer for å overvåke hver merd 
• Elevene intervjuet driftssjefen for å få de nødvendige data og mål de trengte for å gjøre beregninger
• Elevene kledde seg om i bedriftens oljehyreplagg, gikk om bord i arbeidsbåten og ble transportert til aktuell merd. Nå startet det praktiske arbeidet: Sikre med not for å hindre rømming, lokkefôring, fange fisk, overføre til bedøvelseskar, osv. Her var det elevene som gjorde jobben under opplæring og veiledning av røkterne på anlegget

• Følgende data skulle innhentes og beskrives (10 fisk):

o Lengde
o Rundvekt
o Sløydvekt
o Kjønn
o NQC-snitt og lagring av muskelprøve for fettanalyse (sendes inn til lab)
o Fargeprøve - rødfarge (bruk av vifte)
o Status for lakselus, telle alle stadier
o Fastsittende, bevegelige og kjønnsmodne lakselus

• Følgende beregninger skulle gjøres:

o Snittvekt i merd
o Biomasse i merd
o Fisketettheten (kg/m3) i merd
o Kondisjonsfaktor i merd (gjennomsnitt av 10 fisk)
o Beregning av fôrbehov for 1 dag
o Beregning av fôrkostnader for 1 dag

Fase 3 – Elevene anvender det de har lært til å løse oppdraget

• Klassen brukte ei økt på skolen til å gjøre beregninger ut fra de innsamlede dataene
• Elevene utarbeidet en presentasjon over sin løsning på oppdraget
• Presentasjon og diskusjon av elevenes resultater i klassen

Beregningene ble ikke presentert for bedriften denne gangen. Dette er et forbedringspunkt. De prøvene som ble tatt ut av fiskene som skulle sendes inn av Grieg Seafood etterspurte vi heller ikke resultatene fra. Også dette bør vi bli bedre på. Denne siste biten som vi ikke fikk til denne gangen vil kunne gi grunnlag for enda mer refleksjon hos elevene. Var tilveksten/kondisjonsfaktoren som forventet? Var kjøttfargen tilfredsstillende, og stemte vår avlesing med NIR-avlesingen? Hva hadde tiltakene vært dersom det hadde vært større funn av lakselus, og hvor går «grensa» for at tiltak bør/må iverksettes?

Fase 4 – Refleksjon

Elevene gjennomførte en enkel spørreundersøkelse om egne holdninger og mengde kunnskap de hadde om næringa før og etter prosjektet. Her oppga de at de hadde lært masse, og en ser at holdningene til næringa endret seg.