Nyhet

Lærerstudenter med Lektor2 på pensum

I et Lektor2-prosjekt i Kristiansand deltar ikke bare skole og arbeidsliv. Grunnskolelærerutdanningen ved Universitetet i Agder er også med på samarbeidet.

En titt inn i den gigantiske fo9rbrnenningsovnen. Foto: Anne Vegusdal, Universitetet i Agder En titt inn i den gigantiske fo9rbrnenningsovnen. Foto: Anne Vegusdal, Universitetet i Agder

Samfundets skole i Kristiansand samarbeider med den lokale energigjenvinningsbedriften Returkraft gjennom Lektor2, en nasjonal ordning som legger til rette for samarbeid mellom skole og arbeidsliv innenfor realfagene. Men dette Lektor2-prosjektet er ikke som andre Lektor2-prosjekter. Her er det ikke bare skolen og bedriften som har planlagt og gjennomført undervisningen, samarbeidet inkluderer også studenter i matematikkdidaktikk ved grunnskolelærerutdanningen ved Universitetet i Agder.

Studentene følger kurset Forskning på læring og undervisning av matematikk. De «tjuvstartet» på det hele ved å utforske forbrenningsanlegget og snakke med ansatte noen uker før elevbesøket. Blant annet studerte de den 18 meter brede og 30 meter høye forbrenningsovnen, som sluker 15 tonn søppel i timen. Her er det lett å finne tall til regnestykker og få ideer til virkelighetsnære matematikkoppgaver de kan gi til elevene.

Med dette utgangspunktet utarbeidet skolen, Returkraft og universitetet i felleskap et oppdrag til elevene. Elevene måtte gjennomføre en spørreundersøkelse blant folk i Agder for å løse oppdraget: «Hvordan kan Returkraft få folk i Agder til å sortere avfallet riktig?» Elevene fikk vite at resultatene fra undersøkelsen kunne få en potensiell nytteverdi for Returkraft og Avfall Sør ved planlegging av avfallshåndtering for neste fireårsperiode. Resultatene ble lagt inn i et stort, digitalt regneark med 300 000 celler, 2500 rader og 120 kolonner! Med slike datamengder var elevene nødt til å lære seg regnearkets kommandofunksjoner.

Under elevenes dagsbesøk til Returkraft satt studentene sammen med elevene mens de diskuterte og jobbet med oppgaveheftet. Praten ble fanget opp av en diktafon. På denne måten fikk studentene samlet empiri til forskningsoppgaven sin om elevenes læring av matematikk. De fremtidige matematikklærerne fikk øve seg på å lage mer ordentlige og ekte matematikkoppgaver gjennom samarbeid med en bedrift. Det er en nyttig erfaring å ha med seg ut i karrieren som lærer. Etter at prosjektet var avsluttet for elevenes del, startet studentenes arbeid med å bearbeide datamaterialet. De systematiserte og kategoriserte sine funn. Arbeidet resulterte i en omtrent 20 siders lang forskningsoppgave som blant annet skulle inneholde vurdering av metoder og en faglig analyse av funn og resultater. Oppgaven inngikk som en sentral del av studentenes eksamen.

Studentenes universitetslærer har også forsket i dette prosjektet. Han vil gjerne vite mer om hvordan studentene lærer og arbeider med elevene når læringsarenaen er en bedrift. Lektor2-samarbeidet mellom Samfundets skole og Returkraft har på denne måten fått en ekstra dimensjon ved at universitetet bidrar med design av oppgaver og med forskning på elever og studenter.

Elevene kjenner på varmen i ovnsveggen. Foto: Anne Vegusdal, Universitetet i Agder Elevene kjenner på varmen i ovnsveggen. Foto: Anne Vegusdal, Universitetet i Agder

Studentenes utbytte og erfaringer

Studentene har fått mange nye erfaringer om samarbeid og om forskning på elever ved å delta i prosjektet. En av studentene sier følgende: «Du er del av et større prosjekt. Det var det jeg syntes var spennende. Dette er større enn meg, det synes jeg var kult. Og læreren min skal også studere dette videre, det synes jeg er gøy! Det var kanskje noe av det som gjorde at jeg fikk en glød for det. Det er kanskje sånn som elevene får; det er en mening med dette. Og da følte jeg at det er en mening i å skrive forskningsoppgaven, for den skal være en del av en større setting».

En annen student sier: «Jeg synes det er veldig spennende å ha deltatt i samarbeidsprosjektet mellom skolen og bedriften. Jeg liker godt tanken om at vi må gi elevene muligheten til å se at det er matte overalt. For det er nok ikke alle elever som ser relevansen». Studentene har gjort seg nyttige erfaringer i å designe virkelighetsnære oppgaver til elevene, og en av dem oppsummerer: «Vi lærte å se mulighetene i samarbeid med bedrift, hvordan vi selv kan gjøre det når vi skal gjennomføre et lignende prosjekt som lærere».

Fra universitetets og fagansvarligs synspunkt var samarbeidsprosjektet utbytterikt på flere måter. Returkraft fungerte som en arena hvor studentene skulle hente inn data for videre forskning, og hvor valg av problemstillinger ble foretatt med bakgrunn i bedriftsbesøket og elevenes forprosjekt. Her fikk studentene bryne seg på sentrale læringsmål i metodekurset som for eksempel oppgavedesign i forskningsøyemed, det å ta observasjonsnotater, samt utforming av spørsmål for ett eller flere intervjuer med elevene både under og etter bedriftsbesøket. I tillegg til studentenes bidrag og engasjement fikk også faglærer samlet inn viktige data til forskningsarbeid ved universitetet. Erfaringen med å trekke inn studenter på en konstruktiv måte i denne type samarbeid var i seg selv nyttig. Vi har gjort oss noen viktige erfaringer som vi tar med oss i det videre arbeidet med lærerstudenter i både matematikk og naturfag.


Naturfag 2/16 Denne artikkelen er hentet fra Naturfag 2/16. Utgaven har temaet "Sammen. Samarbeid og samspill i skole og barnehage".

Abonnement på Naturfag er gratis, og kan bestilles fra post@naturfagsenteret.no.