Undervisningsopplegg

Passer for

  • ungdomstrinn 8-10
  • naturfag

Mikroplast

NIVA ønsket bistand fra elever ved Solvang ungdomsskole for å teste ut nytt utstyr for kartlegging av mikroplast.

Av: Kjersti S. Bækkedal og Silje Hesenget Rosness (Solvang ungdomsskole), Kari Beate Remmen (UiO).
Fag og trinn: Naturfag, 10. trinn
Skole: Solvang ungdomsskole
Samarbeidspartner: Norsk Institutt for Vannforskning, NIVA, avd. Oslo.

1. Velg tema

Tema: Plast

Lærer og partner snakket sammen om temaet, og kom frem til at mikroplast kan jobbes med på mange ulike måter og fra ulike perspektiv.faktaboks: "Innfallsvinkler - Mikroplast"

2. Finn fram til et oppdrag som elevene skal løse

Oppdraget slik det ble presentert for elevene:

Plast i form av svært små partikler, såkalt mikroplast, er blitt et globalt miljøproblem. Forskere finner plast i over halvparten av vannprøvene fra verdenshavene. Det er manglende data på mikroplastkonsentrasjon, og det er behov for å vurdere omfanget av mikroplastforurensingen langs kysten av Norge.

Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) ønsker derfor hjelp av eleven ved Solvang ungdomsskole til å avdekke plastforsøpling i strandsonen og vannmassene ved Hvalstrand. I denne sammenheng ønsker vi også at elevene skal vurdere kvaliteten på et nytt fluoriserende apparat NIVA har kjøpt inn for å avdekke mikroplast.

Del 1:
NIVA ønsker at eleven undersøker to deler av det marine miljøet:

1. Havet: eleven tar en vannprøve og analyserer på laboratoriet.
2. Strandsonen: elevene leter etter plast i transekter i strandsonen.

Del 2:
NIVA har kjøpt inn et nytt og uprøvd vitenskapelig instrument: et fluoriserende apparat. Dette apparatet skal kunne hjelpe oss å analysere prøver for å avgjøre hva som er plast og hva som bare ligner på plast. Vi ønsker at eleven skal teste ut det nye apparatet ved analyse av prøvene fra Hvalstrand.

Resultatene presenteres for NIVA i lunsj-møte 6.6.2016

3. Hvilke kunnskaper og ferdigheter trenger elevene for å løse oppdraget?

Kunnskaper

  • Plast er et kunstig (syntetisk) stoff som ikke brytes ned i naturen. Det blir værende lenge i naturen
  • Plast lages av olje og gass
  • Større biter av plast kan skade dyr ved at de setter seg fast eller på andre måter får det rundt kroppen
  • Mikroplast er bittesmå plastdeler som kommer ut i naturen hovedsakelig fra menneskers avfall. I naturen spises dette av dyr, spesielt plankton, fisk og fugl
  • Mikroplast kan inneholde giftige stoffer som er skadelig for dyr og mennesker
  • Å forhindre at for mye plast kommer ut i naturen er viktig for bærekraftig utvikling
  • Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine

Ferdigheter

  • Feltarbeid og laboratoriearbeid – hvordan NIVA-forskerne bruker feltarbeid til å samle data/observasjoner og hvordan man kvantifiserer det på laboratoriet for å forske på plast i naturen
  • Rapport, film eller forskerplakat etter IMRaD-strukturen (introduksjon, metode, resultater, diskusjon)

4. Hva kan elevene gjøre sammen med partneren som de ikke kan gjøre i klasserommet?

NIVA bidro med reelle problemstillinger som forskere ved NIVA jobber med om plastproblematikken. De lånte ut spesialutstyr og bidro i utarbeidelse av felt- og laboratorieprotokoll. I tillegg ga NIVA flere faglige innlegg samt presenterte oppdraget for elevene og var mottaker av elevenes løsning på oppdraget.

5. Velg aktiviteter som setter elevene i stand til å løse oppdraget

Fase 1 - Oppstart

  • Kick-off hvor temaet og oppdraget ble introdusert med besøk fra forsker i NIVA
  • Forelesning/teoribolk om plast samt samtale om hvor vi finner plast i hverdagen. Hva er plast? Hvorfor er plast så vanlig? Er plast farlig? Har det noe å si for deg? Lærer viste deretter en PowerPoint om plast (se vedlegg). Lærer hadde også laget en Sway som elevene hadde tilgang til under hele perioden hvor det var samlet stoff om temaet som elevene kunne bruke som kilder
  • Helklassesamtale om hvorfor forskere publiserer resultater og gjennomgang av IMRaD-strukturen (se vedlegg) som verktøy for deling av kunnskap. Elevene valgte om de ville presentere løsningen på oppdraget i rapport-form, som film eller i form av en forskerplakat
  • Elevene satte seg inn i feltprotokollen som var utarbeidet i samarbeid med NIVA, herunder definisjon av mikro- meso- og makroplast. Hvor skal vi (så på kart over området), hva slags utstyr trenger vi (elevene hjalp til med å pakke og sørget for at de hadde det de trengte ut i fra protokollen de hadde fått utdelt), hvordan skal vi organisere plastinnsamlingen? Elevene ble delt i grupper ut i fra hvilket sluttresultat de ville levere

Utstyr til feltarbeid er pakket og klart!Utstyr til feltarbeid er pakket og klart!

Fase 2 - Arbeid med ulike aktiviteter for å bygge forståelse

Feltarbeid:

  • Elevene reiste til Hvalstrand, fikk utdelt utstyr og fulgte prosedyren beskrevet i protokollen for prøvetaking. Elevene dokumenterte arbeidet med notater, bilder og film. Elevene merket alle prøver, og lærer tok med innsamlingene tilbake til skolen for videre analyser på laboratoriet.

Protokoll for feltarbeid sørger for korrekt innsamling av data.Protokoll for feltarbeid sørger for korrekt innsamling av data.

Leseoppdrag:

  • Elevene leste teksten «Hvor mye plast havner i havet?» fra Forskning.no. Lærer sa: Les teksten og strek under ord og setninger som sier noe om hvor plasten kommer fra. Les teksten en gang til og strek under tall og setninger som sier noe om hvor mye plast som havner i havet. Les teksten en tredje gang og strek under ord og setninger som sier noe om hvordan plasten havner i havet. Fjerde lesing: strek under ord og setninger som sier noe om hva forskerne er usikker på, hva vi må vite mer om
  • Elevene leste teksten «Enorme plastmengder i havet» fra Forskning.no, med samme leseoppdrag som i punktet over

Laboratoriearbeid:

  • Lærer og elever gjennomgikk protokoll for laboratoriearbeid utarbeidet i samarbeid med NIVA. Hva er oppdraget, og målet med laboratoriearbeidet? Hva kan være mulige feilkilder? (forurensning av prøver, samt at man ikke kunne stole blindt på det fluoriserende apparatet – det fantes plast som ikke lyste opp ved denne metoden, i tillegg til at gjenstander av annet materialet enn plast kunne lyse) 
  • Elevene fjernet synlig søppel fra prøvene og prøvde å sortere søpla i grupper etter størrelse og begrunne hvorfor de hadde sortert som de gjorde
  • Elevene studerte prøvene videre med lupe for å telle plast og med det fluoriserende apparatet for å telle fragmenter av mikroplast. Elevene lagde og studerte i tillegg kontroll-prøver av tannpasta og skrubbekrem med kjent innhold av mikroplast, for å bedre kunne vurdere resultatene av sine egne prøver 
  • Elevene samlet sine resultater i et felles Excel-ark

Elevene igang med å analysere prøvene sine ved hjelp av det fluoriserende apparatet.Elevene igang med å analysere prøvene sine ved hjelp av det fluoriserende apparatet.

Fase 3 - Elevene anvender det de har lært til å løse oppdraget

  • Elevene analyserte data fra laboratoriearbeidet og laget grafiske fremstillinger
  • Elevene hadde mye trening i å skrive naturfaglige tekster, så lærer gjennomgikk kun IMRaD-malen og et godt eksempel før elevene startet arbeidet med med presentasjonen av sin løsning på oppdraget (rapport/film/forskerplakat etter IMRaD-struktur)
  • Elevene fikk veiledning på førsteutkastet fra lærer muntlig eller på It’s Learning
  • Elevene holdt sin presentasjon for NIVA

Fase 4 - Refleksjon

Klassen så en film fra NIVA der de takket for hjelpen og presenterte en kort rapport fra sin nyeste forskning. Avslutningsvis viste lærer noen nyhetsoppslag som viste at mikroplast i kroppspleieprodukter er forbudt i USA fra 2017, og at blant annet Svanemerket nå krever at produkter som skal merkes med den grønne svanen må dokumentere at de ikke inneholder mikroplast. Elevene drøftet hva de kan gjøre for å forhindre at for mye plast havner i fjorden og i havet.

Klassen snakket også om hvordan det hadde vært å løse et oppdrag i samarbeid med en fagperson. Ville de løst oppdraget annerledes dersom de fikk sjansen på nytt? Likheter og forskjeller mellom måten elevene jobbet på, og måten forskerne jobber på? Hva tenker elevene om realfag i arbeidslivet?

Intervju av lærer i etterkant av gjennomføring

Hvordan har du opplevd å jobbe med Lektor2-opplegget?

Veldig ålreit. Synes først det virket veldig vanskelig å først skulle finne tema, så partner, virket vanskelig, og var redd for at jeg brukte mye tid på noe som kanskje ikke skulle bli noe av. Hvordan skulle jeg få til dette? Var vanskelig å se for seg hvordan det skulle gå.  Men nå er jeg veldig glad for det, jeg fikk jobbe med et opplegg som var veldig interessant for meg, det var motiverende. Kari Beate (koordinator i Oslo) foreslo at NIVA kunne være en aktuell samarbeidspartner. Vi kontaktet ledelsen, og etter litt masing fikk vi kontakt med vår kontaktperson. Snakket med NIVA forrige uke, og de ønsker å fortsette samarbeidet neste skoleår. Da vil vi sette i gang prosjektet litt tidligere enn i år. I år ble det litt knapp tid, og der medførte at etterarbeidet ble lidende. Men til neste år får vi dette inn i fagplanen fra høsten, og vet hvor lang tid vi trenger.

Hvordan synes du det har fungert å jobbe med oppdrag? Hvordan har det virket på elevene og deres motivasjon?

Det var kjempebra, timene har gått veldig fort. Elevene har jobbet veldig  effektivt, og synes det har vært spennende. At de skulle gjøre en jobb for NIVA var veldig motiverende. De har lagt seg ekstra i selene. Resultatene var overraskende bra i forhold til tiden de fikk. De snakket mye om at de gjorde dette for NIVA. Motivasjonen var stor. De liker å få gjøre noe praktisk og reelt. Det var fint å ha en annen person å forholde seg til.

Kan du si noe om hvordan denne måten å jobbe på har påvirket ulike typer elever? Hvordan har det virket på elever på høyt nivå? Og hvordan har det virket på elever på lavt nivå?

- De flinke elevene har blitt veldig motiverte og har tydelig likt å få bruke kunnskapene sin på en ny måte, de ble mer kreative når de fikk velge sluttresultat og måtte tenke på at det var en forsker som skulle se på resultatet.

- De midt på treet har faktisk vært litt mer frustrerte - det ble nok litt vanskelig for dem, og litt for lite tid til å reflekterer over resultatet. Disse elevene er jo ikke like selvgående som de sterke elevene.

- De svakere har og blomstret opp litt, og mange av dem har laget rapporter og filmer godt på en sterk middels, mer enn forventet. Det kan tyde på at her kan de fleste få til noe fordi det er en praktisk oppgave. De har jo ikke fått til så godt å diskutere funnene, men har laget gode beskrivelser av fremmgangsmåte og laget gode innledninger.

Aktuelle hovedområder i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter 10. årstrinn
    • Forskerspiren
    • Mangfold i naturen
    • Fenomener og stoffer
    • Teknologi og design
Publisert 01. jul. 2016 - Sist endret 25. okt. 2018.