Etablering av snøskuterløype

Av: Inger Sjaavaag og Marte Rognerud
Fag og trinn: Naturfag YF og SF, Vg1
Skole: Numedal videregående skole
Samarbeidspartner: Nore og Uvdal kommune

1. Velg tema

Tema: Snøskuterløype

Lærer og partner snakket sammen om temaet, og kom frem til at etablering av snøskuterløyper kan jobbes med på mange ulike måter og fra ulike perspektiv. Her kan du lese mer om dette.

2. Finn fram til et oppdrag som elevene skal løse

Oppdraget slik det ble presentert for elevene:

Etablering av snøskuterløyper i Nore og Uvdal kommune. Ønske om bistand for lokalisering og vurdering av mulig løypenett.

Nore og Uvdal kommune har som mål om å etablere snøskuterløyper for rekreasjonskjøring og næring. Dette er vedtatt av kommunestyret og er et mål i kommunens strategiske næringsplan for 2011 - 2021. Det er behov for innspill om hvor det er hensiktsmessig å etablere snøskuterløyper og en ønsker innspill fra ulike brukergrupper. Kommunen ønsker derfor at Numedal videregående skole ved elevene kan engasjeres og få mulighet til å komme med innspill i denne prosessen.

Adgangen til etablering av snøskuterløyper er hjemlet i lov om motorferdsel og nærmere regulert i forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 4a. Forskriften inneholder detaljerte merknader til denne hjemmelen.

Kommunen ønsker konkret bistand med følgende:

1. Avklare hvor i Nore og Uvdal kommune det er hensiktsmessig å etablere snøskuterløyper. Dette ut fra de rammer lovverket setter, topografi og egnethet for rekreasjon og næringsutøvelse.
2. En mest mulig detaljert angivelse av aktuelle snøskuterløyper. Det bør i tillegg til selve løypenettet inneholde forslag og vurdering av aktuelle tilkomstløyper, parkeringsplasser, «reisemål» mm.
3. Det ønskes en vurdering av det aktuelle løypenettet med hensyn til positive / negative sider. Dette kan være mulig næringsutvikling, forholdet til andre brukergrupper av utmarka, dyreliv med mer.
4. Det ønskes innspill på utforming av regler (forskrift) for bruk av løypenettet.

Kommunen håper dere kan bidra til arbeidet og vi vil forsøke bistå med råd så langt det er mulig. Ansvarlig kontaktperson er undertegnede som kan treffes på tlf. xxx xx xxx.

Med vennlig hilsen

xxx xxx 

Utmarkskonsulent

3. Hvilke kunnskaper og ferdigheter trenger elevene for å løse oppdraget?

Kunnskaper

Elevene må tilegne seg kunnskap om hvilke ulike hensyn som lager begrensninger for hvor ei skuterløype kan legges. De må undersøke faktorer som hvor ulike arter har trekkruter og hekkeplasser osv, hvilke regler som gjelder for avstand til bebyggelse og hvilke grenser som fins for støynivå.

Ferdigheter

Elevene må være systematiske og hente inn informasjon om hva som regulerer hva kommunen har lov til å gjøre og ikke. De må starte stort og ta med flere og flere detaljer etter hvert i arbeidet. De må veie interesser mot hverandre. Elevene skal levere et kart til oppdragsgiver der de viser hvor de har lagt løypa, og en begrunnelse og regler for bruk av løypa. Elevene må mestre å lese kart og trekke ut relevant bakgrunnsinformasjon fra ulike kilder.

4. Hva kan elevene gjøre sammen med partneren som de ikke kan gjøre i klasserommet?

Oppdragsgiver bidro med:

• Utformingen av oppdraget
• Var avsender og mottaker av oppdraget
• Veiledet elevene
• Tipset om metode og kilder
• Skaffet autentisk data
• Fungerte som rollemodell

5. Velg aktiviteter som setter elevene i stand til å løse oppdraget

Fase 1 - Oppstart (1 time)

Oppdragsgiver kom på skolen og presenterte oppdraget i form av en konkurranse om å finne den beste traséen for skuterløype. Han ga elevene en kort innføring i denne type arbeid og tips til kilder de burde bruke.

Fase 2 – Arbeid med ulike aktiviteter for å bygge forståelse
(8 timer fordelt over tre uker)

Elevene jobbet i grupper med tre i hver fra ulike klasser. Elevene:

• Gjorde seg kjent med hvordan kommunen ser ut på kartet
• Lærte seg å lese kart, særlig hva høgdekoter betyr, for å vurdere hvor topografien er egna til ei løype
• Brukte Miljøkommune.no - fastsette snøskuterløyper, som veileder for å finne egna områder til skuterløypa. Der ble de leda innom ulike begrensninger som f.eks. verneområder og nasjonale villreinområder
• Gjorde seg kjent med forskrift om motorferdsel 
• Brukte de andre tipsa oppdragsgiver ga dem i oppdragsbrevet (se vedlegg), som f.eks kommunens sti- og løypeplan

Fase 3 – Elevene anvender det de har lært til å løse oppdraget

• Foretok valg av løype basert på topografi i området og gjeldende regelverk
• Beregnet lengda på løypa de foreslo ved å bruke hyssing og målestokken på kartet
• Oppsummerte vurderingene de gjorde underveis som en argumentasjon for løypevalget sitt
• Lagde regler for bruk av løypa

Lærere og oppdragsgiver gikk gjennom de ulike forslaga og avgjorde hvilket som var best. Oppdragsgiver kom på skolen, kåret en vinner og begrunnet valget. Vinnerlaget fikk en premie.

Hvordan har det blitt samarbeidet om dette Lektor2-opplegget?

Lærer: Vi har hatt tre møter med oppdragsgiver:

1. Et oppstartsmøte der vi drodla oss fram til hva prosjektet kunne handle om. Vi hadde kortversjonen av Lektor 2-tankegangen foran oss i møtet og prøvde å være bevisste på at det skulle være en reell situasjon
2. Et planleggingsmøte der vi utforma opplegget mer i detalj og lagde en tidsplan. Oppdragsgiver fikk ansvar for å utforme oppdraget som en konkurranse, presentere det for elevene og bedømme resultatet. Lærerne skulle ha veilederrolle underveis
3. Et vurderingsmøte der vi gikk gjennom de 16 forslaga til skuterløype sammen og kom fram til hvilket som var det beste